|
Состав группы:
Grutle Kjellson – вокал, бас
Ivar Bjørnson – гитары, электроника
Harald Helgeson – ударные
01 - 793 (Slaget Om Lindisfarne)
Åretak hørtes, vakre langskip
fosset frem
Som en vind fra nord, kom våre fedre i land
Horder, Ryger og Egder, samlet til felles strid
Staute menn ten frykt
Sverdslag knuste kristmanns skalle
Lenge hersket vi, Nordens konger
Mange slag vi vant ved Midgards strender
Men, sveket av våre egne, ble vi tvunget net i kne
Når vinden nå igjen jager, vender tankene omsider hjem
Vi skal reise oss i vår prakt
Sannelig skal kvitehorden skjelve
"Vi falt som menn
Derfor døde vi ei hen
Veik er den som fiender elsker
Svik ei ditt opphav"
02 - Hordalendingen
Bølgene skjærer som en tidens kniv
På de glate svaberg som ennå står
To øyne skuer utover de hav
Som i fordums tider bar hans slekt til heder
Et stille sinn lengter
Etter atter å heise seil
En sverdarm hungrer
Etter nidmanns strupe
En bortglemt skatt er nå gjennfunnet
Båret ut fra Midgards mørke
Den kraft skal aldri mer forsvinne
Den voktes av en mann fra Hordaland
En sorgtung natt er snart over
Et fordums minne lyser opp
En vind blåser støv fra et gammelt sverd
To ravner varsler hans komme
Solen går ned i vest
Han løfter sitt stolte ansikt
Han skuer mot Nordstjernen
Mannen fra Hordaland
03 - Alfablot
Bring frem ditt offer
Vinteren kan lett bli lang
Vis dem ære
Frøys undersåtter
La blodet renne
Over hans stolthet
Til de er begjæret
For vår prakt og vår grøde
Vred blir vår konge
Hvis ei vårt løfte blir holdt
Skral blir den avling
Som ei er blitt sådd
Spill ei det beste blod
Sterke sønner fødes ei i overflod
"Kloke volve når skal jeg få se, grøderike anger
Når skal jeg igjen få tøle, Frøyas myke hender"
Døden kommer fort
om en ikke ærer
Folket der under
Vaneguders frender
Bring fram
Den hellige Galte
Så solen ikke slukner
Så vi fremdeles kan ånde
Vi ønsket ei å dø
Vi ønsket ei å vekke
De eldstes hrme
Bring fram den hellige Galte
Spill ei det beste blod
Sterke sønner fødes i overflod
"Kloke volve når skal jeg få se, grøderike anger
Når skal jeg igjen få tøle, Frøyas myke hender"
04 - Kvasirs Blod
I gammel tid hersket det en krig
Mellom de hellige slekter, vaner og æser
Da freden kom, ble guddommene forent
Opp fra et kar med spytt steg Kvasir
"Vis blir den som drikker av mjøden
Kvasirs blod, men ei den som drikker
Av den spillte mjød som dryppet fra
Falkens ham"
Kvasir, hvis skalders far han var
ble tatt av dage av dvergehender
Av Kvasirs blod lagde de skaldemjøden, den heilige drikk
Fjalar og Galar myrdet en gang Gilling jotun, Suttungs far
I Sinne krevde Suttung mannebot
Kvasir blod ble Suttungs mjød
Ut fra Valhall flakset Grimne
Kledd opp i falkens drakt
Til Jotunheimen og Nitberg
Bauge ble narret og Gunnlod sveket
Ut fra Nitberg falken fløy
Omsider skulle Kvasir hjem
Men da mjøden forsvant ble Suttung vred
Ut han styrtet i ørneham
Akk, måtte Grimne slippe dyrebar last
Slik ble de falske skalder skapt
Falken fløy hjem til sin borg
Og Suttung inn i Tjalves flammer
05 - For Lenge Siden
Lovsanger ble sunget
Den gang folket fremdeles var stolt
I de svundne tider
For lenge siden
Så kom pesten
Pesten fra sør
Svik og vranglære
Forpestet våre sinn
Den sterkes lov ble glemt
Men forsvant ei
Under et lag av tusen års svik
Ulmer den norrøne tanke
Kjemp! La ei din kraft forgå
Vår morgen skal også bli vår kveld
De brente våre hov
De drepte våre menn
Vi skal ta tilbake
Det somm engang var vårt
Kjemp! Fomekt ei ditt sinn
Vår morgen skal også bli vår kveld
Vi skal igjen synge
Lovsanger fra fordums tid
Slik vi gjorde i de dager
Før pesten kom
FOR LENGE SIDEN
06 - Glemt
Hvor stillheten er øredøvende her
inne
Hvor rosene aldri visner, da de aldri blomstret
Her fant solen aldri frem
Selv mørket snur i døren
Intet håp, ingen frykt
Et hav av tårer som aldri rant
Morgendagen bringer bud om åpnede sår
Lyset invaderte det endeløse mørket
Den klareste farge blir deim om natten
Gaten er tom og leder ingensteds
Et skrik som skar, men ingen hørte
Hvem byr seg Vi kan alle bli fri
"I morgen er en ny dag
men det var også i dag..
...Blott den ene frykten kjennes
Frykten for livet"
Sovnet inn, i et blodrodt pledd
To døde øyne stirrer tomt
Fra en sjel som ble nektet født
Døden hilset den som Livet glemte
07 - Eld
Føydd i flammar i tida før tid
I muspellheimens gneistrande famn
Føydd til sjelas djupaste mørke
Før Audhumla urmor vakna
Når augo lyser av eit hat
Eldre enn gudar og menn
Då seer ein muspells ljos
Som ikkje mann kan temja
Den eldste kraft vil me aldri skjøna
Djupt ned i eldriket vil mann aldri rå
Sterkare enn daudens grep
Mektigare enn nomenes ljos
Klokare enn Fimbul-Tul
Meir svikfull enn Fårbautes son
Det som ein gong bar fram liv
Og gav oss vår Moder Jord
Skal venda attende i Surts flammar
Vår lekam skal brennast ved Ragnarok
Våre sjeler bindast i Frost og Eld
|
